Studentlivet er over for en gammel mann...

Jeg har hatt gleden av å studere IKTi læring og Digital mediedesign. Kunnskapen har gitt meg glede over all kunnskap og ideer som faget har gitt meg. Takk til alle flinke forelesere for ideer og innspill!

Fagformidling Film og digital video vår 2017

Oppgaveteksten til Oppgave: Dokumentarfilm

Lag en dokumentarfilm på maks 3 minutter med utgangspunkt i et oppslag/notis i din lokalavis. Du skal bruke reallyden og eventuelt fortellerstemme (ingen musikkbakgrunn).

Her var målet å lære om virkemiddelbruk i en dokumentar. Vår lokalavis har stadig artikler og reklame for Øvre Verket. 

Øvre verkets venner har og egen Facebookside som jeg har meldt meg inn i.

Wikipedia har mer om dokumentarfilm.

Innledning

Samfunnsutviklingen frembringer stadig mere film og videoinnslag. Både i form av å skape nye markedsandeler og for å dokumentere og informere befolkningen. Datafremskritt og forenkling av teknologiske «duppeditter» brer seg som ild i tørt gress! Det som før krevde store bearbeidingsprosesser, kan i dag utføres med en smarttelefon og digitakamera. Men dette krever og en endring i innsikt og kompetanse for å utnytte teknologien klokt.

Faget Film og Digital video gir studentene grunnleggende kunnskap i å skape innhold til det nyeste innenfor teknologiens fremskritt og setter krav til innhold og prosess. Alt som produseres på kreativitetens bord, må tåle å bli målt opp mot faglige krav og være gjenkjennelig på kvalitet.

Bakgrunn

Jeg flyttet til Ulefoss for 1 og ½ år siden. Og har brukt litt tid på å bi bedre kjent med plassen og med nye innbyggere. En ting som jeg ble fasinert av var Øvre verket. Dette er gamle hus fra industrieventyret på Ulefoss, som i dag er landets eldste industri.

De startet opp i 1729 med skogoppkjøp og har utviklet seg gradvis til å bli et av landets ledende innen jernverk, skog og eiendom.

Mange fikk sitt arbeid her og Holden Jernværk skjøttet godt om sine arbeidere. Også etter at de sluttet i arbeidet. Husa de bodde i hadde en egen farge, malingen ble laget av slagjern og er et kjennetegn på Øvre verket.

I dag er mange av disse husa samlet nede på flata ved hovedveien og der er mange hus som rommer mangt. Billedkunstnere, forfattere, utstillinger, utstilte håndverkstradisjoner og i produksjon, museumssamlinger og et eget spiseri.

Jeg laget min dokumentaroppgave fra denne plassen og ønsker å utvide dokumentarfilmen jeg laga og fortsette filminga med detaljer fra hvert hus med dagens innhold og intervjue menneskene som skaper liv i de gamle bygningene. Begrepet dokumentarfilm ble ført brukt av John Grierson i 1926.
Og han sa at dokumentarfilm er «en kreativ bearbeidelse av virkeligheten.»  En subjektiv opplevelse der filmfotografen selv velger ut hva som skal filmes, hvordan det skal klippes, og hva jeg får se. I motsetning til fiksjonsfilm er da dokumentarfilm en forventet hendelse.

Arbeidsmåte

Jeg tok kontakt med lederen i Øvre Verkets venner, Mette Sanden, og spurte om det var mulig å filme på Øvre Verket.

Mette Sanden på Øvre Verket i Ulefoss

Det ble ja med en gang og jeg kunne begynne planlegginga.
Først tenkte jeg korte innslag på hvert hus, men fant fort ut at 3 minutter blir for kort til å gi en meningsfull film som skulle dokumentere plassen og dens plass på Ulefoss. Jeg bar da om å få filme Mette og be henne fortelle og bakgrunn og litt historiske fakta. 

Lyden ble god nok og jeg brukte hele intervjuet som bakgrunnslydbilde for filmen. Videre klipte jeg inn passende bildesekvenser undervegs

Vi ble også enige om at jeg kunne filme fritt de andre husa senere.
Noe jeg har lagt planer om.

Hele filmsnutten ble lagt ut på Radix filmserver på høgskolen.

Egenvurdering
Jeg valgte feil format i eksporter film, (mp4) noe jeg må rette opp i videre filming. Jeg burde valgt h.264 og youtube 1080p HD for å få bedre kvalitet på sluttproduktet.

Dette korte innlegget er en oppgave i Film og digital video ved Høgskolen i Sør-øst Norge, avdeling Notodden.

Mediets historie – Radio

Oppgave 2 Blogginnlegg

Lufta er til for alle?
Tidlig på 1900 tallet oppdager vi at lydbølger kan sendes gjennom lufta og mottas etter at bølgene har seilet rundt over og under skyene. Radioen var et faktum. Fra enetale, uten å kunne avbryte den som hadde ordet, eller komme med kommentarer på direkten, kunne en avsender nå sende til mange lyttere på en gang. Denne muligheten hadde vi ikke hatt og radioen fikk sin oppstart på 1920 tallet i Norge.

Etter som tiden går, blir radioapparatet, eller krystallapparatet tilgjengelig for flere og flere. Og på få år ble flere kringkastingsselskaper etablert i Norge. De sendte radioprogrammer som var både opplysende og nyttige for flere yrkesgrupper. Værvarsel ble en viktig ting for fiskere som da fikk informasjon om været.

I 1933 ble NRK (Norsk rikskringkasting opprettet etter at stortinget bestemte at NRK fikk monopol på all kringkasting på radiosendinger i Norge. Utviklingen har endret dette monopolet, og i 1984 fikk vi to kanaler. I 1993 fikk vi trekanalradioen. Siden monopolstatusen ble opphevet 1980 tallet opphørte og NRK sitt radiomonopol som resulterte i et kringkastingsmangfold i landet.

Nærradioer «spratt opp som paddehatter», sammen med lokalradioer. I Midt Telemark fikk Sagavoll folkehøgskole sin egen lokalradio med eget studio tilknyttet medielinja på skolen. Flere av de som gikk der ser en i dag som programledere på riksradio og TV.

Norsk rikskringkasting har dominer radiotilbudet lenge. Oppsummert ser dette slik ut:
NRK P1 (siden 1933)
NRK P2 (siden 1984)
NRK P3 (siden 1993)
NRK P1+ (siden 2013 - videreføring av NRK Gull som startet 2006)
NRK P13 (siden 2014)
NRK Klassisk (siden 1995)
NRK Alltid Nyheter (siden 1997)
NRK (Alltid) Folkemusikk (siden 7. desember 2004)
NRK (Alltid) Jazz (siden 2000, lagt ned samme år, startet opp igjen i 2007)
NRK Metro (startet i 2000, lagt ned i 2001)
NRK mP3 (siden 2000)
NRK Stortinget (siden 2000, sendast i bakkenettet)
NRK Sápmi (siden 1946)
NRK Super (barnetilbud - startet 2007)
NRK Sport (siden 2007)
NRK Båtvær (Sør, Vest og Nord - siden 2007)
I 1993 lanserte NRK trekanalradioen med P1, P2 og Petre (P3) som basiskanaler. I tillegg er det kommet en rekke nisjekanaler.

En kan trygt hevde at radioen var det første massemedium i Norge. I tillegg til meldings- og nyhetsprogrammer ble og dette mediet en stor arena for underholdning og musikksendinger. De fleste har sin favorittkanal, både hjemme i stua og i bilen. Statistikken fra 2012 sier at om lag tre millioner mennesker lytter til et eller annet radioprogram daglig!

Det siste påfunnet er DAB radio og podkastet radio. NRK vil fjerne FM nettet og sende på DAB. Den digitale tidsalder er kommet for å bli, og det gir flere muligheter og valg for «hvermansen». DAB er Digital Audio Broadcasting som er en teknisk standard for å kringkaste data som kan omgjøres til dekomprimert lyd i en egen mottaker som og kan sende tekst.
Jeg undres likevel på hvorfor jeg må bytte min radio til DAB?

Kilder:
https://www.nrk.no/organisasjon/radioen---det-forste-massemedium-1.6512029

https://no.wikipedia.org/wiki/Digital_Audio_Broadcasting

Oppgave 2 Fagformidling

Denne bloggen er ei deloppgave i Digital mediedesign, eit nettbasert studie ved Høgskolen i Telemark, Notodden. Oppgaven som blir presentert her er todelt.

Bloggen vil og vise til: http://www.hit.no/Studietilbud/Digital-mediedesign-1

Oppgave 7

Oppgave 7

Ribbe er to ganger bedre enn pinnekjøtt.

Vi nærmer oss jul og årelange mattradisjoner. NRK viten melder at ribbemiddagen er «klimatisk» mere fornuftig enn pinnekjøtt.

Som utdannet kokk ble jeg interessert i denne nyheten på NRK vitennyheter. Artikkelen slår fast at ribbe er den julemiddagen som det spises mest av i Norge, men tar med at pinnekjøtt øker mest i popularitet. Videre anbefaler livsløpsanalytiker Christian Solli at vi ikke trenger å droppe pinnekjøtt til jul, siden det er jul bare en gang i året!

Pinnekjøtt kommer ut med høyere klimagassutslipp enn produksjon av svinekjøtt. Mitt spørsmål er da: er det tatt høyde for prompeeffekten av de som spiser det ene eller det andre? – altså du og jeg?

Visstnok er det en forskjell mellom lammekjøtt som blir til pinnekjøtt og en gris som slaktes etter et litt lengre liv. Men holder påstandene mål når vi tenker på at et lam lever uten særlige ekstra fòringsbehov. De spiser naturlig gress på beite, men en gris får «kunstig fòr» fra fødsel til slakt. Selv om lammet slipper ut metan, må en ta i betrakting kvaliteten av livsløpet som og må omfatte bruk av elektrisitet i et grisehus, mens et lam har innebygd varme gjennom ulla.

Jeg synes ikke at artikkelen er ikke troverdig for meg. Den tar ikke tilstrekkelig hensyn til lammets liv og grisens liv før døden inntrer!

 

https://www.nrk.no/viten/ribbe-dobbelt-sa-bra-som-pinnekjott-1.13276845

Oppgave 3 Medieanalyse – NRK sitt populære fredagsprogram – Norge rundt.

Oppgave 3
Medieanalyse – NRK sitt populære fredagsprogram – Norge rundt.

Innledning
Jeg velger meg NRK sitt populære fredagsprogram Norge rundt. Dette programmet har NRK sendt i over 40 år og det har en bred seerskare. Unge og gamle kan finne glede i dette konseptet. Jeg har sett dette programmet selv fra jeg var ungdom og som far sammen med mine barn. Og vi har alltid hatt glede av både innslag og den faste musikken i starten - Norsk dans nr. 2, av Edvard Grieg.  Programmet ble første gang sendt 2. oktober 1976 og har det meste av tiden blitt sendt fredag kveld. Programmet ble flyttet fra fredagskvelden 1930 til søndag kveld klokka 2100 høsten 2000, men etter et formidabelt folkekrav, ble det flyttet tilbake 5. januar 2001.

Hoveddel
Norge rundt begynner alltid 1930 på fredagene. Norge rundt har og et tilnavn som jeg syns passer godt: Distriktenes magasin! Og selve produktideen var å samle alle distriktskontorenes innslag til en post på programmet. Dette lyktes en med og innholdet kommer derfor fra hele Norge. Det spenner seg fra innslag om dyr, bygninger, treskjærere, og bragder av ulik slag. Programmet har ikke faste programleder. Denne jobber går på rundgang blant ansatte på NRK sine distriktskontorer. Hovedkontoret for Norge Runde er i Bergen. Sjangerbetegnelse for Norge Rundt er underholdning. Det er pr 2016 vist over 10 200 klipp i programmet. Programmet varer ca 25 min.  Jeg vil påstå at programmet er et samlende konsept for familier med folk i alle aldre. Det preges av vanlige folks hverdag og liv. Det er ingen kontroversielle innslag av vold eller sex, men underholdende og opplysende innslag til glede for alle som ser på.

Programmet har en fast vignett. Denne er satt sammen av humoristiske klipp som jeg husker godt barna mine hadde fast forventning til. En gutt på ca 3 år på bassengkanten i badeparken i Langesund som stuper uti vannet med stor overbevisning. Videre katten som lusker seg innpå ei skjære som sitter ytterst på ei grein, men som mister forfestet og snurrer rundt – og han som skal hoppe på ski og lander i toppen av ei bjørk hvor han blir hengende i uvisse inntil treet knekker og gutten ramler i bakken- for å nevne noen.

Avslutning
Norge Rundt gjør det tittelen tilsier. Nemlig å gi seeren inntrykk fra det ganske land, fra nord til sør og fra øst til vest. Musikken og den rolige programleder som på finurlig vis introduserer seeren for neste innslag. Noen ganger godt gjennomtenkt, andre litt på skrå!
Programmet fungerer og jeg anbefaler flyktninger å se på, da det kan gi litt samfunnskunnskap og geografi på en humørfylt måte.

Oppgave 6

Allmennkringskasting
- er et kulturpolitisk begrep som skal ivareta interesser innenfor den generelle medieutviklingen. Formålet er å ivareta en demokratisk, kulturell og sosial rolle i samfunnet. En sterk allmennkringkasting skal bestrebe seg i å legge til rette for en åpen og opplyst samtale og sikre et mangfoldig innholdstilbud av god kvalitet er et grunnleggende prinsipp.

Den er videre en offentlig tjeneste som støttes av lisensbasert eller offentlig finansiering. Fordelen med dette er at det vil være uavhengig av kommersielle krefter eller monopol. Denne krinkastningmåten skal sikre en god geografisk dekning, gode programmer, stor respekt, de er uavhengige av staten, og skal vise et variert innhold.

I Norge må alle som har et TV apparat betale lisens. Det er straffbart å unndra seg lisensbetaling. Jeg husker de rare bilene lisenskontrollen kjørt rundt med før for å fange lisens-snikere!

Allmennkringkasting er positivt!
Allmennkringkasting skal bidra til mangfold i det totale programtilbudet, og sørge for at både brede og smale publikumsgrupper får et godt tilbud. Alles behov skal forsøkes dekket, noe som er en stor utfordring i dag!

Forståelsen av allmennkringkasting endrer seg i takt med politiske, teknologiske og økonomiske endringer.
Vi har i 2016 fire store kringkastingsbedrifter som er definert som allmennkringkastere:
NRK,
TV 2,
P4 og
Radio Norge.
Disse er regulert som allmennkringkasting gjennom strukturregulering, der de er tilbudt bestemte privilegier i bytte mot visse forpliktelser som er dynamiske og kan endres etter som tiden og samfunnet endres.

Oppsummert

Allmennkringkastingsprinsipper i den norske mediepolitikken:

Sendingene skal kunne mottas av hele befolkningen.

Sendingene skal inne holde en variert programmeny med programmer for brede så vel som for smale lyttere -/seergrupper, herunder barn og unge, den samiske befolkningsgruppen, etniske og andre minoriteter.

Det skal være daglige nyhetssendinger og solid, løpende orientering om viktige samfunns- og kulturspørsmål, nasjonalt og internasjonalt.

Sendingen skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur.

Allmennkringkastingskanalene skal ha redaksjonell selvstendighet.

Medietilsynet